TittelElektrokonvulsiv behandling (ECT) med samtykke og på tvang
PublikasjonstypeMasteroppgaver
År for utgivelse2016
ForfattereAhmad, M
Date Published03/2017
InstitusjonUiO, Det juridiske fakultet
ByOslo
Type of WorkMaster thesis
Other Numbershttp://urn.nb.no/URN:NBN:no-57864
NøkkelordECT, nødrett, Samtykke, Tvangsbehandling
Sammendrag

BAKGRUNN:

I Norge er behandling med ECT i samsvar med loven bare hvis informert samtykke foreligger, men behandlingen gis likevel på tvang i nødrettsituasjoner. METODE: Innhentet kunnskapsgrunnlag ble vurdert i lys av medisinsk-etiske prinsipper. Etiske overveielser ble sammenholdt med juridiske føringer på området. RESULTATER: ECT, gitt på korrekt indikasjon, er en trygg og effektiv behandlingsmetode sammenlignet med annen behandling. Pasienter vil oppleve kognitive bivirkninger av ECT, men behandlingen kan likevel forvares etisk. Informert samtykke er eneste gyldige hjemmelsgrunnlag for behandling med ECT i Norge. Ved alvorlig depresjon med uttalt ernæringsvegring eller selvmordsadferd vil imidlertid ECT kunne være den eneste akuttbehandlingen som er tilstrekkelig for å redde liv eller forhindre alvorlig helseskade. Profesjonsetikken kan da kreve av helsepersonell at behandling med ECT gis, selv om dette må gjøres med tvang. Gjeldende rettstilstand tillater tvungen behandling med ECT på nødrett i Norge, men inngripenen mangler spesifikk lovhjemmel. I Sverige er ECT gitt på tvang tillatt på lik linje med annen tvungen psykiatrisk behandling, mens i Danmark er det spesifikk lovhjemmel med nødrettslignende vilkår som må være oppfylt for tvungen behandling med ECT. FORTOLKNING: Økende vektlegging av pasientens autonomi, informert samtykke og samtykkekompetanse i helselovgivningen stiller høye krav til helsepersonells vurderinger, rolleforståelse og kommunikasjon. I bestemte situasjoner kan det være nødvendig å gi inngripende behandling med tvang. Gjeldende rettstilstand i Norge tillater systematisk anvendelse av tvungen behandling med ECT på nødrett, men den juridiske konstruksjonen er uholdbar. Vilkårene som ligger til grunn for tvungen behandling med ECT på nødrettsgrunnlag, bør lovfestes.

 

BACKGROUND:

Treatment with ECT in Norway is legal only with informed consent. Yet the treatment is done with coercion in some situations on the grounds of necessity. METHODS: The platform of knowledge for ECT was obtained and assessed in light of principles of biomedical ethics. Ethical considerations were compared to legal regulations in the area. RESULTS: Compared with other treatments, ECT is safe and effective when given on correct indications. Patients experience adverse cognitive effects of the treatment, and for some patients the adverse effects may be considerable. Nevertheless, the treatment can be defended on the basis of ethical principles. Informed consent is the only legal basis for treatment with ECT in Norway. In major depression with severe suicidality or food refusal, ECT may be the only acute treatment sufficient to prevent death or severe health injury. Professional ethics may then require health personnel to do this intervention, even if it has to be done by coercion. The legal position today in Norway is that compulsory treatment with ECT on the grounds of necessity is allowed, but the intervention lacks specific legal authority. Swedish law allows ECT as a compulsory psychiatric treatment, while Danish law reserves the use of ECT to life-threatening conditions. CONCLUSION: In certain situations, compulsory psychiatric treatment may be necessary. The Norwegian legislation has an increased focus on patient rights, but the use of ECT as a compulsory treatment in life-threatening situations lacks proper legal authority. This should be solved by fixing by law the current practice.

URLhttps://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/55056/ECT--samtykke-og-tvang.pdf?sequence=5&isAllowed=n
Etikettetikk
Fulltekst

Sperret til:2021-12-10(Les mer)

Pågående prosjekt

For informasjon om pågående prosjekt kan du gå til prosjektoversikten på tvangsforskning.no