TittelOmfang og variasjon i tvungen behandling av spiseforstyrrelser i Norge, 2013-2017
PublikasjonstypeMasteroppgaver
År for utgivelse2020
ForfattereSve, AMia
InstitusjonNTNU, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie
Type of WorkMastergradsoppgave
Other Numbershttps://hdl.handle.net/11250/2656652
Nøkkelordomfang, Spiseforstyrrelser, Tvangsbehandling, variasjon
Sammendrag

Studiens bakgrunn: Bruk av tvungen behandling er kontroversielt, både nasjonalt og internasjonalt. Dette gjelder også for pasienter med alvorlige spiseforstyrrelser, men likevel kan tvang fremstå som nødvendig i enkelte tilfeller. Det foreligger ingen oversikt over hvor mange pasienter med alvorlige spiseforstyrrelser som legges inn og behandles med tvang i Norge.

 

 

Hensikt: Det er et tverrpolitisk mål å redusere all uhensiktsmessig bruk av tvungent psykisk helsevern. En kartlegging av omfang og variasjon av tvungen innleggelse, samt bruk av tvangsbehandling og tvangsmidler i perioden 2013-2017, vil være et viktig kunnskapsgrunnlag for å forbedre kvaliteten av tvangsbruk for pasienter med spiseforstyrrelser.

 

 

Metode: Studien benytter kvantitativ metode med spørreskjema som datainnsamlingsmetode. Statistikkprogrammet SPSS ble benyttet for å analysere resultatene. Deskriptiv statistikk med krysstabeller ble benyttet.

 

 

Resultater: Av de 177 avdelinger og institusjoner som fikk tilsendt spørreskjema, anga 15 % å ha hatt pasienter med spiseforstyrrelser på TPH i den aktuelle perioden. Studien inkluderte data fra 260 innleggelser og 148 unike pasienter der TPH ble benyttet. I alt 71 % var registret med én innleggelse i løpet av perioden, mens 12 % var registrert med tre eller flere innleggelser. Av samtlige pasienter var 97 % kvinner og 3 % menn. Bruken av tvungen behandling og tvangsmidler ser ut til å variere i de ulike regionene. Studien viser at 60 % av pasientene rapporterte om traumehistorikk, hvor 45 % av disse rapporterte om flere traumer i kombinasjon.

 

.

 

Konklusjon: Relativt få pasienter legges inn til tvungen behandling for spiseforstyrrelser i Norge, men bruk av tvungen behandling og tvangsmidler varierer mellom de ulike regionene. Det kan tyde på at omfanget av tvungen behandling kan reduseres. Over halvparten av pasientene som mottok tvungen behandling rapporterte om traumer. Det er behov for mer kunnskap for å utvikle behandlingstilnærminger som kan redusere bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne med spiseforstyrrelser i Norge.

 

Background: The use of Involuntary treatment is controversial, both nationally and internationally. This also applies to patients with severe eating disorders, but nonetheless, coercion may appear necessary in some cases to save lives. There is no record of how many patients with severe eating disorders are admitted and forcibly treated in Norway.

 

 

Objective: It is a cross-political goal to reduce all inappropriate use of compulsory mental health care. A survey of the extent and variety of forced hospitalization, as well as the use of coercive treatment and coercive measures in the period 2013-2017, will be an important knowledge base for improving the quality of involuntary treatment for patients with eating disorders.

 

 

Method: The study uses a quantitative method with a questionnaire as data collection method. The SPSS statistics program was used to analyze the results. Descriptive statistics with cross tables were used.

 

 

Results: Of the 177 departments and institutions that were sent questionnaires, 15 % stated that they had patients with eating disorders who were involuntarily committed during the period. The study included data from 260 admissions covering 148 unique patients where Involuntary treatment were applied. A total of 71 % were registered with one admission during the period, while 12 % were registered with three or more admissions. Of all patients, 97 % were women and 3 % were men. The use of forced treatment and coercive measures seems to vary in the different regions. The study shows that 60 % of the patients reported trauma history, while 45 % reported multiple trauma in combination.

 

 

Conclusion: Relatively few patients are admitted to forced treatment for eating disorders in Norway, but the use of forced treatment and coercive measures varies between the different regions. This may indicate that the extent of forced treatment may be reduced. More than half of the patients receiving Involuntary treatment reported trauma. More knowledge is needed to develop treatment approaches that can reduce the use of coercion in mental health care for adults with eating disorders in Norway.

URLhttps://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/2656652/no.ntnu%3ainspera%3a48513497%3a9771716.pdf?sequence=1&isAllowed=y
EtikettTvangsbehandling

Pågående prosjekt

For informasjon om pågående prosjekt kan du gå til prosjektoversikten på tvangsforskning.no