TittelMani som fenomen og grensesetting som metode: En systematisk litteraturstudie
PublikasjonstypeMasteroppgaver
År for utgivelse2016
ForfattereSørland, H
InstitusjonNTNU, Institutt for helsevitenskap
ByÅlesund
Type of WorkBacheloroppgave
Other Numbershttp://hdl.handle.net/11250/2415890
Nøkkelordbipolar, grensesetting, mani, miljøterapi, Skjerming, Sykepleie
Sammendrag

Hensikt: Belyse hvordan sykepleier kan utøve grensesetting på en terapeutisk måte. Grensesettingen er rettet mot maniske pasienters nedsatte impulskontroll og destruktive atferd. Metode: Oppgaven er basert på en systematisk litteraturstudie. Det er utført søk i nasjonale og internasjonale databaser for perioden 2005 til 2016. Innholdsanalyse ble utført med bakgrunn i ti inkluderte studier - åtte kvalitative- og to review studier. Resultat: Fire hovedkategorier ble identifisert: 1) Etablere en relasjon, 2) Utøve grensesetting, 3) Skjerming, 4) Å arbeide i team. Å etablere en terapeutisk allianse basert på tillit, tilstedeværelse og respekt omtales som en forutsetning for å lykkes med grensesetting. Tilnærmingen basert på anerkjennelse omtales som hensiktsmessig, men viser seg å kombineres med en mer korrigerende tilnærming. Skjerming og bruk av tvang utgjør et spenningsforhold mellom behandling og kontroll med stort behov for etisk refleksjon. Støtte, tillit og god kommunikasjon mellom kollegaer er viktig for å håndtere krevende situasjoner som aggressiv atferd og bruk av tvang. Konklusjon: Skal sykepleier kunne ivareta pasientens integritet i situasjonen, handler det i stor grad om å korrigere atferden på en anerkjennende måte. Essensielt er å etablere en terapeutisk allianse basert på samarbeid, ikke minst å fremtre rolig, konsistent og respektfullt. En aktiv og bevisst refleksjonsprosess omkring personalets tilnærmingsmetoder er nødvendig for å forstå pasientens atferd, konsekvenser av praksis samt for å kunne vurdere forbedringspotensial og alternative tilnærmingsmetoder.

 

Purpose: To illuminate how a nurse can exert limit setting in a therapeutic way. The limit setting is directed toward manic patient's reduced impulse control and destructive behaviour. Method: This thesis is based on a systematic study of literature. Searches has been performed in national and international databases for the period between 2006 and 2016. Content analysis was performed based on ten included studies - eight qualitative and two review studies. Result: Four major categories were identified: 1) Establishing a relationship, 2) Exerting limit setting, 3) "Open-area seclusion" 4) Teamwork. Establishing a therapeutic alliance based on trust, presence and respect is referred to as a prerequisite for successful limit setting. An approach based on recognition is referred to as appropriate, but tends to be combined with a corrective approach. "Open-area seclusion" and use of force constitute a tension between treatment and control and demand a large degree of ethical reflection. Support, trust and good communication between colleagues is essential when dealing with difficult situations such as aggressive behaviour and use of force. Conclusion: For a nurse to be able to safeguard a patient's integrity in a situation it is important to correct unwanted behaviour in an appreciative manner. It is essential to establish a therapeutic alliance based on cooperation and above all to appear calm, consistent and respectful. An active and conscious process of reflection on the staff's approaches are essential to understand the patient's behaviour, consequences of practice as well as assessing the potential for improvement and alternative approaches.

URLhttps://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/2415890/S%c3%b8rland%2c%20H.%202016.pdf?sequence=1&isAllowed=y
Etiketttvangsmidler

Pågående prosjekt

For informasjon om pågående prosjekt kan du gå til prosjektoversikten på tvangsforskning.no